Overtid: regler, grenser og betaling for arbeidsgiver

Når er det overtid?

Det er overtid når en ansatt jobber ut over lovens grense for alminnelig arbeidstid (arbeidsmiljøloven § 10-6 andre ledd). Grensen er som hovedregel 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager (§ 10-4 første ledd). Begge grensene gjelder hver for seg.

Noen har en lavere ukegrense på 38 timer, blant annet ved arbeid som hovedsakelig skjer om natten (§ 10-4 fjerde ledd). Det samme gjelder ansatte som må jobbe minst hver tredje søndag. En kokk som etter planen jobber hver tredje søndag, får dermed overtid etter 38 timer i uka.

Hva gjelder ved gjennomsnittsberegning og tariffavtale?

Med gjennomsnittsberegning kan arbeidstiden være lengre enkelte dager og uker, mot tilsvarende kortere i andre perioder (§ 10-5). Etter skriftlig avtale med den ansatte kan den alminnelige arbeidstiden være opptil 10 timer per døgn og 48 timer per uke. Snittet over perioden, som er på høyst 52 uker, kan likevel ikke gå over lovens grenser.

Lange dager innenfor en lovlig ordning med gjennomsnittsberegning er alminnelig arbeidstid. Les avtalen nøye før du regner ut overtid for ansatte med en slik ordning.

En tariffavtale kan gi bedre vilkår enn loven. Ifølge Arbeidstilsynet er vanlige eksempler et høyere tillegg enn 40 % og overtidsbetaling fra 37,5 timer i uka. Er bedriften bundet av en tariffavtale, regner dere etter den.

Hva er merarbeid?

Merarbeid er arbeid ut over den avtalte arbeidstiden, men innenfor grensene for alminnelig arbeidstid. Loven gir ikke krav på tillegg for merarbeid. Tillegg kan likevel følge av arbeidsavtalen eller tariffavtalen.

Si at en butikkmedarbeider i 60 % stilling har avtalt 22,5 timer i uka og jobber 30. De 7,5 ekstra timene er merarbeid, og loven krever ikke tillegg for dem. Blir en av dagene på 10 timer, er den siste timen likevel overtid.

Ekstra timer oppstår ofte når noen tar en vakt for en kollega. Hvordan dere styrer slike bytter, står i artikkelen om vaktbytte og ledige vakter.

Gjelder overtidsreglene for ledere?

Reglene om arbeidstid gjelder ikke for ansatte i ledende eller særlig uavhengig stilling (§ 10-12 første og andre ledd). Ifølge Arbeidstilsynet skal det mye til, og det er de faktiske oppgavene som avgjør, uansett tittel. Unntaket kan heller ikke brukes for å spare overtidsbetaling.

Arbeidsledere som må følge arbeidstiden til gruppa de leder, har ikke ledende stilling. Arbeidstilsynet bruker selv lederen av en frukt- og grøntavdeling som eksempel på en tittel som ikke er nok. Er dere i tvil, gjelder arbeidstidsreglene.

Når kan arbeidsgiver pålegge overtid?

Arbeidsgiver kan bare pålegge overtid når det finnes et særlig og tidsavgrenset behov (arbeidsmiljøloven § 10-6 første ledd). Vilkåret gjelder også merarbeid. Overtid skal derfor ikke være en fast del av vaktplanen.

Arbeidstilsynet nevner blant annet disse eksemplene på et særlig behov:

• underbemanning på grunn av fravær, når den kan forstyrre den daglige driften
• uventet arbeidspress
• stort arbeidspress på grunn av sesongsvingninger
• fare for at anlegg, maskiner, råstoff eller produkter tar skade

Et eksempel fra en restaurant: To kokker blir syke samme fredag, og alle bordene er booket. Å be de andre om å bli lenger den kvelden er et særlig og tidsavgrenset behov. Mangler kjøkkenet en kokk hver helg i flere måneder, trenger dere i stedet flere folk.

Før overtiden starter, skal arbeidsgiver drøfte behovet med de tillitsvalgte, hvis det er mulig (§ 10-6 tredje ledd).

Når kan den ansatte be om fritak?

Den ansatte har rett til fritak fra arbeid ut over avtalt arbeidstid av helsemessige eller vektige sosiale grunner (§ 10-6 tiende ledd). Arbeidstilsynet nevner pass av små barn og store familiebegivenheter som eksempler. Arbeidsgiver må også ellers gi fritak når den ansatte ber om det og arbeidet kan utsettes uten skade eller gjøres av andre.

Ved kortvarig fritak av helsegrunner trenger den ansatte ikke legeerklæring, ifølge Arbeidstilsynet. Ved uenighet kan saken bringes inn for Tvisteløsningsnemnda (§ 10-13).

Hvor mye overtid er lov?

Overtiden kan ikke overstige 10 timer per sju dager, 25 timer per fire sammenhengende uker og 200 timer per 52 uker (§ 10-6 fjerde ledd). Grensene kan utvides ved avtale med de tillitsvalgte i en tariffbundet bedrift eller med tillatelse fra Arbeidstilsynet.

Overtid ut over hovedregelen kan bare pålegges ansatte som har sagt seg villige til det i det enkelte tilfellet (§ 10-6 sjuende ledd).

Hvordan regnes periodene?

Ifølge Arbeidstilsynet er sjudagersperioden fast, som regel kalenderuka. Fireukersperioden er løpende. Arbeidsgiver må derfor hver uke vite hvor mye overtid hver ansatt har hatt de tre foregående ukene.

Perioden på 52 uker er også fast, for eksempel kalenderåret. Har en ansatt nådd 200 timer i oktober, er det ikke rom for mer overtid før neste periode starter. Unntaket er når rammene er utvidet ved avtale eller tillatelse.

Hvor lang kan arbeidsdagen bli med overtid?

Samlet arbeidstid kan ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager (§ 10-6 åttende ledd). Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over 8 uker. I en tariffbundet bedrift kan de tillitsvalgte skriftlig avtale inntil 16 timer i døgnet, med kompenserende hvile (niende ledd).

Lange dager går også ut over hvilen før neste vakt. Reglene om døgnhvile, ukehvile og pauser, også pausen ved overtid, står i artikkelen om hviletid og pauser.

Hvor mye skal den ansatte ha i overtidsbetaling?

Den ansatte skal ha et tillegg på minst 40 % av lønnen for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden (arbeidsmiljøloven § 10-6 ellevte ledd). Ifølge Arbeidstilsynet er det ikke lov å avtale et lavere tillegg. Tariffavtalen kan gi mer.

Regneeksempel: En kokk har 220 kr i timen. Tillegget er 40 % av 220 kr, altså 88 kr. Hver overtidstime koster dermed minst 308 kr i lønn.

Hva en arbeidstime koster med arbeidsgiveravgift og andre påslag, står i artikkelen om hva en ansatt koster.

Hvordan regner du ut overtiden for en uke?

Du teller først timene over 9 hver dag, og sammenligner deretter resten av uka med 40 timer. Verken loven eller Arbeidstilsynet sier hvordan de to grensene skal regnes sammen. Metoden under teller hver time bare én gang.

Si at kokken over har full stilling og 40 timer som ukegrense. Timene i tabellen er arbeidstid uten ubetalt pause.

1. Tell timene over 9 hver dag. Her blir det 0,5 og 0,5, altså 1 time.
2. Trekk disse fra ukas sum, og sammenlign resten med 40. Her blir 42 minus 1 til 41 timer, altså 1 time over ukegrensen.

Uka gir dermed 2 timer overtid. Kokken skal ha 40 timer à 220 kr og 2 timer à 308 kr, og tillegget for uka blir 176 kr.

Hadde fredagen vært på 5 timer, ville uka endt på 40 timer. Den ekstra halvtimen mandag og tirsdag ville likevel vært 1 time overtid, fordi dagsgrensen gjelder for seg.

Kan overtid avspaseres?

Ja, hvis arbeidsgiver og den ansatte avtaler det skriftlig (arbeidsmiljøloven § 10-6 tolvte ledd). Overtidstimene kan da helt eller delvis tas ut som fri på et avtalt tidspunkt. Ifølge Arbeidstilsynet skal tillegget på minst 40 % likevel utbetales.

For kokken over betyr det 2 timer fri senere og 176 kr i tillegg på lønnen for uka. Personalsaken om avspasering eller overtidsbetaling har trinnene og en mal for avtalen.

Får deltidsansatte overtidsbetaling for ekstra timer?

Per oktober 2026 gir loven deltidsansatte overtidstillegg bare for timer ut over grensene for alminnelig arbeidstid. Ekstra timer innenfor grensene er merarbeid, og for dem krever loven ikke tillegg. Arbeidsavtalen eller tariffavtalen kan likevel gi tillegg.

Reglene kan bli endret. Ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet tilsier flere avgjørelser fra EU-domstolen at slike regler kan være ulovlig forskjellsbehandling av deltidsansatte. Gjennom EØS-avtalen har Norge forpliktet seg til å følge opp utviklingen.

Status per 22. oktober 2026:

1. April 2025: Regjeringen satte ned en arbeidsgruppe med partene i arbeidslivet.
2. 15. september 2026: Arbeidsgruppen la fram rapporten uten et omforent forslag. Arbeidsgiversiden vil videreføre dagens regler. Arbeidstakersiden mener deltidsansatte ikke kan ha samme terskel som heltidsansatte.
3. Samme dag: Departementet skrev at mye tyder på at regelendringer blir nødvendige, og startet arbeidet med et høringsnotat.
4. 25. september 2026: To eksterne eksperter fikk i oppdrag å skissere mulige løsninger. Utredningen skal leveres innen 15. desember 2026.

Hva nye regler eventuelt går ut på, og når de kan tre i kraft, er ikke avklart. Statsråden sa 15. september at saken ikke skal avgjøres «i løpet av kort tid». Lovteksten i § 10-6 er uendret per oktober 2026.

Hvordan dokumenterer dere overtiden?

Arbeidsgiver skal ha en oversikt som viser hvor mye hver ansatt har jobbet (arbeidsmiljøloven § 10-7). Oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og de tillitsvalgte. Ifølge Arbeidstilsynet skal overtid føres med start- og sluttidspunkt.

Merarbeid registreres som arbeidstid, og bare overtid etter § 10-6 føres som overtid. Det gjelder også når tariffavtalen gir overtidsbetaling for merarbeid. Holder dere de to adskilt, har dere også tallene klare hvis reglene for deltidsansatte endres.

Hva timelisten ellers må inneholde, står i guiden om krav til timeliste. Fører de ansatte timene selv med stempling, gjelder de samme kravene. Artikkelen om stempling på mobil viser veien fra stempling til godkjent timeliste.

Hvordan kan Operra hjelpe bedriften din?

Overtid er tungt å følge manuelt, fordi den må regnes per dag og per uke for hver ansatt. Med mange deltidsansatte og ekstravakter blir regnearket fort uoversiktlig. Feilene oppdages gjerne først etter lønnskjøringen.

I Timeregistrering i Operra stempler de ansatte inn og ut, og overtiden regnes etter lønnsreglene bedriften legger inn under «Lønnssatser og tillegg». En regel kan ha en grense per dag, uke eller måned. Tillegget settes i prosent, kroner per time eller kroner per vakt.

Uten en overtidsregel viser timerapporten ingen overtid, så 40 % eller satsen i tariffavtalen må dere legge inn selv. Ubetalt pause trekkes fra før overtiden regnes ut, og ukegrensen regnes fra mandag.

Arbeidsflyten blir slik:

1. De ansatte stempler inn og ut i appen eller i nettleseren.
2. Lederen retter glemte stemplinger og godkjenner timene, for eksempel hver uke. Godkjente timer låses.
3. Timerapporten viser overtidstimene for hver ansatt og kan eksporteres til Excel, PDF eller CSV.
4. Lønnen kjøres i lønnssystemet dere bruker, med timerapporten som underlag.

Ingen kan godkjenne sine egne timer, bortsett fra ledere med alle rettigheter, som eieren.

Er stemplingen koblet til en vakt i Vaktplan, teller vaktas planlagte lengde. Blir kokken en time lenger, må lederen forlenge vakta før den ekstra timen kommer med.

Har dere både en dagsregel og en ukeregel, regnes de hver for seg, og samme time kan bli telt to ganger. Kontroller derfor uker med lange dager for hånd, som i eksempelet over, før lønnen kjøres.

Bruker dere også Fravær, kan overtid gå inn på en avspaseringskonto når opptjening er slått på. Opptjeningen er forenklet: den ser på hver godkjente stempling for seg og tar ikke med ukegrensen. Kontroller saldoen mot timerapporten, og husk at tillegget på 40 % fortsatt skal utbetales.

Operra har ingen egen godkjenning av overtid før den jobbes. Systemet varsler heller ikke når en ansatt nærmer seg 10, 25 eller 200 timer overtid, eller 13 timer på en dag.

Operra kjører ikke lønn og sender ikke A-melding. Operra kontrollerer heller ikke om arbeidsmiljøloven eller tariffavtalen følges, og det ansvaret har arbeidsgiver.

Avtal derfor hvem som gir klarsignal til overtid, og se over overtidstimene i rapporten hver uke. Se hva som er med i Timeregistrering i Operra. Modulen koster 199 kr/mnd pluss 39 kr per aktiv ansatt, eks. mva., og de første 30 dagene er gratis.

Artikkelen gir en oversikt over regelverket og er ingen juridisk rådgivning. Les lovteksten, tariffavtalen og arbeidsavtalene før du avgjør hva som er overtid i bedriften.