Hviletid og pauser: 11 timer mellom vaktene, 35 timer fri i uka og regler for pause

Hvor mye hviletid skal det være mellom to vakter?

Mellom to vakter skal det være minst 11 timer sammenhengende hvile i løpet av 24 timer (arbeidsmiljøloven § 10-8 første ledd). Hvilen skal ligge mellom to hovedarbeidsperioder, altså mellom gårsdagens vakt og dagens.

Loven kaller hvilen arbeidsfri: tiden den ansatte ikke står til disposisjon for arbeidsgiver (§ 10-1). Reglene gjelder alle arbeidstakere, uansett stillingsprosent, med unntakene som står lenger ned.

Hvordan regner du de 24 timene?

Du måler tiden fra en vakt slutter til den neste begynner, og datoen på vakta avgjør ingenting. En vakt som slutter etter midnatt, teller på samme måte som en vakt som slutter før. Ved delte skift måler du fra slutten av siste del til starten av neste vakt.

Hvilen må også være sammenhengende. To friperioder på 6 og 5 timer i løpet av samme døgn gir ikke 11 timer hvile.

Hvor mye fri skal ansatte ha i løpet av uka?

Ansatte skal ha minst 35 timer sammenhengende fri i løpet av sju dager (§ 10-8 andre ledd). Det tilsvarer et helt døgn pluss 11 timer.

Regneeksempel: En servitør slutter kl. 23:00 tirsdag, har fri onsdag og begynner kl. 08:00 torsdag. Det gir 33 timer fri, så én fridag er ikke nok i seg selv. Starter torsdagsvakta kl. 10:00, blir det 35 timer.

Ukefrien skal så vidt mulig omfatte søndag (§ 10-8 fjerde ledd). Den som har jobbet en søn- eller helgedag, skal ha fri neste søn- og helgedagsdøgn.

Med skriftlig avtale kan fri annenhver søndag regnes i snitt over 26 uker. Ukefridøgnet skal likevel falle på en søn- eller helgedag minst hver fjerde uke.

Når kan hvilen være kortere enn 11 og 35 timer?

Etter § 10-8 tredje ledd kan hvilen bare være kortere når det finnes en skriftlig avtale og den ansatte får tilsvarende kompenserende hvile. I en virksomhet med tariffavtale inngås avtalen mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte.

Avtalen kan ikke gi kortere hvile enn 8 timer i løpet av 24 timer eller 28 timer i løpet av sju dager. Arbeidstilsynet kaller 28 timer i uka en absolutt grense. Grensen på 8 timer gjelder likevel ikke når arbeid ut over avtalt arbeidstid eller utkalling på hjemmevakt er nødvendig for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser.

Uten tariffavtale kan arbeidsgiver og arbeidstakernes representanter bare avtale arbeid i hvileperioden når det trengs for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser. Avtalen må være skriftlig, og kravet om kompenserende hvile gjelder også her.

Fagforeninger med innstillingsrett (over 10 000 medlemmer) kan i tariffavtale fravike mer av kapittel 10 (§ 10-12 fjerde ledd). Også da skal de ansatte sikres kompenserende hvile.

Hva er kompenserende hvile?

Kompenserende hvile betyr at timene som mangler, gis tilbake senere, time for time. Ifølge Arbeidstilsynet skal hvilen gis så snart som mulig, og senest etter den andre arbeidsperioden.

Regneeksempel: Bedriften har avtale om kortere hvile, og en kokk får 9 timer hvile etter en sen kveld. Det er 2 timer for lite. Etter neste vakt skal hen ha minst 13 timer fri: 11 timer vanlig hvile og 2 timer i kompensasjon.

Kan Arbeidstilsynet gi dispensasjon fra hviletiden?

Arbeidstilsynet kan gi samtykke til kortere hvile i tre tilfeller (§ 10-12 sjette og sjuende ledd). Det gjelder helse- og omsorgsarbeid, vakt- og overvåkingsarbeid som helt eller delvis er passivt, og arbeidssteder langt fra bostedet når det har betydning for sikkerheten.

Også da skal de ansatte sikres kompenserende hvile. Ved søknad etter sjuende ledd ber Arbeidstilsynet om dokumentasjon på at hver enkelt ansatt ønsker å jobbe etter ordningen.

En vanlig restaurant, kafé eller butikk faller normalt utenfor disse tilfellene. Der må kortere hvile følge av en avtale etter § 10-8 tredje ledd eller en tariffavtale etter § 10-12 fjerde ledd.

Hvilke pauser har ansatte krav på?

Ansatte har krav på minst én pause når arbeidsdagen er over 5,5 timer (§ 10-9 første ledd). Er arbeidsdagen 8 timer eller mer, skal pausene til sammen være minst 30 minutter. Arbeidstilsynet anbefaler at hovedpausen til måltid er minst 20 minutter.

Når er pausen betalt arbeidstid?

Pausen regnes som arbeidstid når den ansatte ikke fritt kan forlate arbeidsplassen, eller når det ikke finnes et tilfredsstillende pauserom (§ 10-9 første ledd). Begge vilkårene må altså være oppfylt for at pausen skal være fritid.

Si at en kafé har én ansatt på jobb i de stille timene. Spiser hen bak disken og må ta imot gjester, er pausen arbeidstid og teller med i timene hen har jobbet. Det er dette som i praksis kalles betalt pause.

En butikk med eget pauserom, der de ansatte kan gå ut i pausen, kan ha pause som er fritid.

Hvilken pause gjelder ved overtid?

Jobber den ansatte mer enn 2 timer etter alminnelig arbeidstid, skal hen ha minst 30 minutters pause (§ 10-9 andre ledd). Pausen regnes som arbeidstid og godtgjøres som overtid. Når forholdene gjør det nødvendig, kan den kortes ned eller forskyves.

Pausen teller likevel ikke med i grensene for hvor mye overtid som er lov. Grensene og tilleggene står i artikkelen om regler for overtid.

Hvilke regler gjelder for ansatte under 18 år?

Ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig, skal ha minst 12 timer sammenhengende fri per døgn (§ 11-5). De skal også ha 48 timer sammenhengende fri per uke, så vidt mulig med søn- eller helgedag.

De kan jobbe høyst 8 timer i døgnet og 40 timer i uka (§ 11-2 tredje ledd). Ifølge Arbeidstilsynet har de ikke lov til å jobbe overtid.

• Natt: De skal ha en friperiode på minst 8 timer som omfatter tiden kl. 23–06 (§ 11-3). Arbeid kl. 21–23 er bare lov når arbeidets art gjør det nødvendig, eller ved et særlig og tidsavgrenset behov.
• Pause: Er arbeidsdagen over 4,5 timer, skal de ha minst 30 minutters pause, om mulig sammenhengende.
• Flere jobber: Arbeidstiden hos alle arbeidsgivere regnes samlet, og arbeidsgiver må skaffe seg oversikt over den (§ 11-2 fjerde ledd).
• Skolepliktige og under 15 år: De skal ha 14 timer fri i døgnet og ikke jobbe kl. 20–06. I uker med skole kan de jobbe høyst 2 timer på skoledager og 12 timer i uka.

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 12-9 gir noen unntak fra nattforbudet for ungdom som ikke er skolepliktig. Lærlinger i hotell og restaurant kan for eksempel jobbe til kl. 24 når det trengs for å betjene gjester.

Gjelder reglene om hviletid for ledere?

Arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengig stilling er unntatt fra arbeidstidsreglene i kapittel 10 (§ 10-12 første og andre ledd). Kravet i § 10-2 om at arbeidstiden ikke skal gi uheldige belastninger, gjelder likevel også for dem.

Ifølge Arbeidstilsynet faller arbeidsledere utenfor unntaket når de må følge arbeidstiden til gruppen de leder. Skiftlederen og souschefen på en restaurant har derfor som regel krav på samme hvile og pauser som resten av kjøkkenet.

Hvilke vaktkombinasjoner gir for lite hvile?

For lite hvile oppstår oftest når en kveldsvakt blir fulgt av en morgenvakt, og når en fridag ikke gir 35 timer. Tabellen viser typiske eksempler uten avtale om kortere hvile.

Et vaktbytte som ser uskyldig ut, kan gi samme person både kvelden og morgenen etter. Hvordan bytter kan godkjennes trygt, står i artikkelen om vaktbytte mellom ansatte.

Hvordan en restaurant kan samle vaktplan, stempling og tips, står på siden om vaktplansystem for restaurant.

Hvordan sjekker du hviletiden i vaktplanen?

Du sjekker hviletiden ved å gå gjennom hver ansatt for seg, vakt for vakt, før planen publiseres.

1. Mål avstanden mellom vaktene. Minst 11 timer fra en vakt slutter til den neste begynner, eller 8 timer med avtale om kortere hvile.
2. Finn den lange friperioden. Minst 35 sammenhengende timer fri i løpet av sju dager, helst med søndag.
3. Sjekk overgangene. Se særlig på kveld fulgt av morgen, delte skift og skiftet fra én uke til den neste.
4. Legg pausen inn i vakta. Avklar samtidig om den er arbeidstid.
5. Merk de unge. Ansatte under 18 år trenger 12 timer hvile, 48 timer ukefri og fri om natta.
6. Før opp kompenserende hvile. Har bedriften avtale om kortere hvile, skal den ekstra hvilen stå i planen.
7. Sjekk på nytt ved endringer. Ekstravakter og vaktbytter kan gi for kort hvile i en plan som var i orden.

Fristene for når planen skal være klar, og hvordan den drøftes, står i guiden om hvordan du lager en god vaktplan. Har bedriften faste skift som går i ring, viser artikkelen om å lage en turnusplan hvordan hvilen sjekkes over hele syklusen.

Hvordan kan Operra hjelpe bedriften din?

I et regneark står ikke avstanden mellom vaktene noe sted, så hviletiden må regnes ut for hånd. Et bytte eller en ekstravakt kan endre den uten at noen ser det. Overgangen fra regneark er beskrevet i artikkelen om digital vaktplan.

I Operra er det tilleggsmodulen Turnus & rotasjonsplan som kontrollerer hvilen, og den krever Vaktplan. Mens du bygger rotasjonen, sier kontrollen fra om hvile under 11 timer innen 24 timer fra hver vaktstart. Den sier også fra om uker uten 35 timer sammenhengende fri.

Har bedriften avtale om kortere hvile, kan grensene settes til 8 og 28 timer. Kontrollen varsler også om overlappende vakter, uker over 40 timer og snitt over full stilling. Syklusen regnes rundt, så overgangen fra siste til første uke blir også sjekket.

Bare overlappende vakter blir stoppet. Resten er varsler. Før turnusen legges ut, regnes hvilen på nytt med de faktiske datoene og vaktene rundt, og vaktene havner som upubliserte utkast i vaktplanen.

Vaktplan alene sjekker ikke hviletid. Den stopper overlappende vakter, men en kveldsvakt og en morgenvakt med 7 timer imellom blir ikke flagget. Ekstravakter og bytter som legges rett i vaktplanen, må du derfor kontrollere selv.

Pausene ligger i vakttypene i Turnus, med minutter og merke for betalt eller ulønnet pause, og en ulønnet pause trekkes fra timene. I Timeregistrering har hver registrering et felt for pause. Lederen kan rette pausen i etterkant, og endringen blir logget.

Arbeidsflyten blir slik: du bygger turnusen, ser over varslene, legger vaktene ut som utkast og publiserer uka.

Operra varsler ikke om manglende eller for korte pauser, arbeidsdager over 13 timer, søndagsfri eller grensene for ansatte under 18 år. Operra kontrollerer ikke om arbeidsmiljøloven eller tariffavtalen følges. Det ansvaret har arbeidsgiver.

Turnus koster 199 kr/mnd og krever Vaktplan, som koster 199 kr/mnd, begge eks. mva. Alle prisene står samlet på én side, og modulene kan prøves gratis i 30 dager.

Artikkelen gir en oversikt over regelverket og er ingen juridisk rådgivning. Les lovteksten og tariffavtalen før du endrer vaktplanen, og ta med de tillitsvalgte når en avtale om kortere hvile er aktuell.