Nattarbeid: regler for arbeidsgiver om tid, lengde, helsekontroll og fritak

Hva regnes som nattarbeid?

Nattarbeid er arbeid mellom kl. 21 og kl. 06 (arbeidsmiljøloven § 10-11 første ledd). Hver time i tidsrommet teller, også når bare den siste timen av en kveldsvakt ligger der.

En virksomhet med tariffavtale kan avtale et annet tidsrom skriftlig med de tillitsvalgte. Det må være minst 8 timer langt og omfatte tiden mellom kl. 00 og kl. 06, for eksempel kl. 22–07.

Arbeid på to skift som ligger mellom kl. 06 og kl. 24, regnes ikke som nattarbeid. En butikk med tidligvakt kl. 07–15 og kveldsvakt kl. 15–23 driver derfor ikke nattarbeid etter loven.

Når er nattarbeid lov?

Nattarbeid er bare lov når arbeidets art gjør det nødvendig (§ 10-11 andre ledd). Ifølge Arbeidstilsynet er spørsmålet om natt trengs av produksjonshensyn eller for å dekke samfunnets eller allmennhetens behov.

Arbeidstilsynet gir blant annet disse eksemplene:

• syke- og pleiehjelp, barnehjem og barnehager
• anlegg, maskiner eller råvarer som kan ta skade, og arbeid som ikke kan avbrytes
• produksjon av bakervarer
• nattresepsjonist på hotell og andre overnattingssteder
• politi, brannvesen, teater og nyhetsdrift

Før nattarbeid settes i gang, skal arbeidsgiver drøfte med de tillitsvalgte om det er nødvendig (femte ledd). Nattarbeid er ikke lenger søknadspliktig, så det er drøftingen og vurderingen dere må kunne vise fram.

Hva om behovet bare er midlertidig?

En virksomhet med tariffavtale kan avtale nattarbeid skriftlig med de tillitsvalgte ved et særlig og tidsavgrenset behov (fjerde ledd). Arbeidstilsynet nevner sesongtopper og uventet arbeidspress som eksempler.

Arbeidsgiver og den ansatte kan også avtale skriftlig at den ansatte kan jobbe kl. 21–23 (tredje ledd). Det må skje på den ansattes eget initiativ, for eksempel når den ansatte selv vil jobbe kveld for å ha fri på dagtid.

Hvor lange kan nattevaktene være?

En nattevakt kan være lengre enn 8 timer, for grensen gjelder snittet. Den som jevnlig jobber mer enn tre timer om natten, skal i snitt ha høyst 8 timer alminnelig arbeidstid per døgn (§ 10-11 sjette ledd). Snittet regnes over fire uker, og den lovpålagte ukefrien tas ikke med i beregningen.

Ved særlig risiko eller betydelige fysiske eller psykiske belastninger gjelder derimot en fast grense på 8 timer per 24 timer (sjuende ledd).

En virksomhet med tariffavtale kan avtale seg bort fra begge grensene (niende ledd). De ansatte skal da få tilsvarende kompenserende hvile eller annet passende vern.

Andre grenser som slår inn ved natt

• Ukegrensen: Ved arbeid som hovedsakelig drives om natten, er alminnelig arbeidstid høyst 38 timer i uka (§ 10-4 fjerde ledd). I enkelte tredelte turnuser med søndagsarbeid teller hver nattetime som 1 time og 15 minutter, ned mot 36 timer i uka (sjette ledd).
• Lange vakter: Uten avtale om gjennomsnittsberegning er alminnelig arbeidstid høyst 9 timer per døgn, og timene over blir overtid. Hvordan avtalen fungerer i en døgnturnus, står i artikkelen om å lage en turnusplan.
• Hvile: Grensene på 11 timer per døgn og 35 timer per uke gjelder også rundt nattevaktene. Detaljene står i artikkelen om hviletid og pauser.

Arbeidstidsordningen skal heller ikke gi uheldige fysiske eller psykiske belastninger (§ 10-2 første ledd). Arbeidstilsynet skriver at forsvarligheten skal vurderes nærmere når ordningen avviker fra normal døgnrytme. Det gjelder nattarbeid.

Hvem har krav på helsekontroll ved nattarbeid?

Ansatte som hovedsakelig jobber om natten, skal få tilbud om helsekontroll før de begynner og deretter med jevne mellomrom (§ 10-11 åttende ledd). Kravet kan ikke avtales bort i en tariffavtale (§ 10-12 fjerde ledd).

Loven sier at helsekontrollen skal tilbys. Den ansatte kan takke nei. Verken loven eller Arbeidstilsynets side om nattarbeid sier hva kontrollen skal inneholde eller hvor ofte den skal skje.

En praktisk løsning er å avtale innholdet med bedriftshelsetjenesten eller en lege. Skriv ned når tilbudet ble gitt og om det ble tatt imot. Legg kontrollen inn i HMS-årshjulet, så den ikke blir glemt.

Kan en ansatt kreve å slippe nattarbeid?

Ja, i noen tilfeller. Ansatte som regelmessig jobber om natten, har rett til fritak fra arbeidstidsordningen når de har behov for det (§ 10-2 andre ledd). Fritaket må kunne gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.

Arbeidstilsynet skriver at «regelmessig» normalt betyr flere netter i måneden. Behovet må skyldes en av tre grunner:

• Helse: sykdom eller sviktende helse hos den ansatte. Arbeidsgiver kan kreve legeerklæring.
• Sosiale grunner: omsorg for for eksempel pleietrengende foreldre, en syk ektefelle eller et barn med funksjonsnedsettelse.
• Andre vektige velferdsgrunner: særlig foreldre som ikke får barnepass når de skal jobbe.

Mener arbeidsgiver at fritaket gir en vesentlig ulempe, må arbeidsgiver sannsynliggjøre det. Tilpass arbeidstiden først, og vurder omplassering til dagarbeid etterpå. Dere har ingen plikt til å opprette en ny stilling, og uenighet kan bringes inn for Tvisteløsningsnemnda.

Kan gravide jobbe natt?

Arbeidsmiljøloven har ingen egen regel om nattarbeid for gravide. Arbeidsgiver skal likevel vurdere om noe i arbeidsmiljøet kan gi risiko for forplantningsskader (forskrift om utførelse av arbeid § 7-1).

Kan arbeidet gi slik risiko, skal gravide og ammende omplasseres til annet arbeid (§ 7-4). Går det ikke, skal arbeidsgiver dokumentere det skriftlig. Om nattevaktene er en slik risiko, er en konkret vurdering som lege eller bedriftshelsetjeneste bør gjøre.

Den gravide kan også ha rett til fritak etter § 10-2 andre ledd av helsegrunner. Kan dere verken tilrettelegge eller omplassere, kan hun ha rett til svangerskapspenger fra NAV. Lege eller jordmor og arbeidsgiver fyller da ut Arbeidstilsynets skjema om tilrettelegging.

Kan ansatte under 18 år jobbe om natten?

Ansatte under 18 år kan i liten grad jobbe natt. Ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig, skal ha minst 8 timer fri som omfatter kl. 23–06 (§ 11-3 andre ledd). Arbeid kl. 21–23 er bare lov når arbeidets art gjør det nødvendig, eller ved et særlig og tidsavgrenset behov.

Barn under 15 år og skolepliktige skal ikke jobbe mellom kl. 20 og kl. 06 (første ledd). Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 12-9 gir unntak for ungdom som ikke er skolepliktig. Arbeid på to skift utenom industri kan for eksempel legges mellom kl. 06 og kl. 24 (bokstav d). Det samme gjelder rengjøring som ikke kan gjøres mens andre jobber (bokstav e).

Ungdom som jobber natt etter slike unntak, skal få tilbud om helsekontroll (§ 11-4). Hvilekravene for unge står i artikkelen om hviletid og pauser.

Har ansatte krav på nattillegg?

Nattillegg er ikke lovfestet. Arbeidstilsynet skriver at retten til tillegget og størrelsen avtales i tariffavtalen eller arbeidsavtalen, og at det varierer fra bransje til bransje.

Renhold er et unntak. Ansatte i private renholdsvirksomheter har krav på nattillegg etter allmenngjøringsforskriften for renholdsbransjen.

Les derfor tariffavtalen før dere legger natt inn i planen. Står det ingenting der, avgjør arbeidsavtalen om den ansatte får tillegg.

Hva betyr reglene i praksis?

Tabellen viser hvordan reglene slår ut i fire vanlige situasjoner. Eksemplene er hypotetiske, og hver virksomhet må gjøre sin egen vurdering.

Hva bør dere sjekke før natt legges inn i planen?

Før natt legges inn, bør behovet være begrunnet og drøftet, belastningen vurdert og helsekontroll tilbudt. Disse sju punktene dekker det meste:

1. Begrunn behovet. Skriv hvorfor arbeidets art gjør natt nødvendig.
2. Drøft med de tillitsvalgte. Gjør det før ordningen starter, og skriv referat.
3. Vurder belastningen. Gjør en risikovurdering av nattevaktene, og avklar om sjuende ledd gir en fast grense på 8 timer.
4. Regn snittet. Sjekk at alminnelig arbeidstid i snitt holder seg innenfor 8 timer per døgn over fire uker.
5. Tilby helsekontroll. Gjør det før første nattevakt for dem som hovedsakelig skal jobbe natt.
6. Merk de unge og de gravide. Ungdom under 18 år og gravide trenger egne vurderinger.
7. Sjekk tariffavtalen. Den kan ha egne regler om tidsrom, vaktlengde og nattillegg.

Arbeidstilsynet kan spørre etter drøftingen og arbeidsplanen ved et tilsyn. Hva de ellers ber om, står i artikkelen om tilsyn fra Arbeidstilsynet.

Hvordan kan Operra hjelpe med nattevaktene?

Med tilleggsmodulen Turnus & rotasjonsplan bygger du rotasjonen med egne vakttyper for dag, kveld og natt. Malene for treskift og døgn har ferdige nattevakter kl. 23–07 og kl. 19–07. Turnus krever Vaktplan.

Mens du bygger, varsler Turnus om hvile under 11 timer og uker uten 35 timer sammenhengende fri. Har dere avtalt kortere hvile, kan grensene settes til 8 og 28 timer. Du ser også timene per ansatt og uke, og et varsel når snittet går over full stilling.

Før vaktene legges ut, regnes hvilen på nytt med ekte klokkeslett. Natta da klokka stilles, får dermed sin faktiske lengde.

Får en ansatt fritak fra nattarbeid, kan du legge inn et unntak som gir den ansatte en annen vakttype i en periode. Selve turnusen blir stående uendret. I timerapporten hører en nattevakt til datoen den starter.

Kontrollene er varsler, og bare overlappende vakter blir stoppet. Turnus sjekker ikke om natt er nødvendig, snittet på 8 timer, ukegrensen på 38 timer eller alder. Modulen varsler heller ikke om helsekontroll.

Vaktplan alene sjekker ikke hviletid. Ekstravakter og bytter som legges rett i vaktplanen, må du derfor kontrollere selv.

Hva modulene koster, står på prissiden. I tillegg kommer 39 kr per aktiv ansatt per måned, eks. mva., og dere kan prøve gratis i 30 dager.

Artikkelen gir en oversikt over regelverket og er ingen juridisk rådgivning. Les lovteksten, tariffavtalen og arbeidsavtalene før dere fastsetter en ordning med nattarbeid.