Hvordan kunstig intelligens endrer måten vi bruker programvare på

Hva endrer kunstig intelligens i måten vi bruker programvare på?

Kunstig intelligens (KI, ofte kalt AI) flytter arbeidet fra menyer og skjema til spørsmål og beskjeder med vanlige ord. Før måtte du vite hvor en funksjon lå. Nå kan du beskrive hva du vil ha gjort, og programmet finner veien dit.

Ta et vanlig spørsmål i en kafé: hvor mange timer jobbet de deltidsansatte i september? Den gamle veien går via riktig meny, et filter på periode og stilling og en eksport til regneark. Med KI i programmet skriver du spørsmålet, og programmet setter de samme filtrene for deg.

Menyene forsvinner ikke. De blir én av to innganger, og for det du gjør hver dag, er de ofte fortsatt raskest.

Endringen går fort. Ifølge SSB brukte nesten fem av ti norske foretak med minst ti ansatte KI i 2026, mot tre av ti året før. Tallene per størrelse og bransje står i artikkelen om AI for små bedrifter.

Hvilke fire endringer merker brukerne først?

De fleste møter KI i programvare som søk, utkast, oppsummering eller en assistent som utfører oppgaver. De tre første hjelper deg å lese og skrive. Den fjerde endrer data, og krever derfor mest kontroll.

Søk som gir svar

Vanlig søk finner dokumenter som inneholder ordene du skrev. Et KI-søk prøver å svare på selve spørsmålet, gjerne med en henvisning til kilden. Spør du hvor mange egenmeldingsdager de ansatte har, får du et kort svar med lenke til avsnittet i personalhåndboka.

Svaret blir aldri bedre enn dokumentet bak det. Er håndboka utdatert, er svaret det også.

Utkast i stedet for blanke felt

Med KI kan programmet lage et første utkast fra noen stikkord. Det kan være en stillingsannonse, et svar til en kunde eller en sjekkliste for åpning av butikken. Du retter fakta og tone, og bestemmer selv om teksten skal brukes.

Oppsummering av mye tekst

En leder med 40 avviksmeldinger fra én måned kan be om en oppsummering per tema. Det samme fungerer for lange e-posttråder, møtereferater og kundehenvendelser. Oppsummeringen kan likevel utelate detaljen som betyr mest, så åpne kildene før du bestemmer noe.

Assistenter som utfører oppgaver

Den største endringen er assistenter som gjør oppgaver i programmet for deg, ofte kalt agenter. Programmet gir språkmodellen et sett med avgrensede handlinger, ofte kalt verktøy, som «opprett vakt» eller «meld avvik». Modellen velger handling ut fra det du skrev, og programmet utfører den med dine tilganger.

Et eksempel er beskjeden «lag vakter for neste uke som denne uka, men uten Ola, som har ferie». En god assistent lager et utkast, viser hva som er endret og venter på at du godkjenner.

Hva betyr KI i programvare for en liten norsk bedrift?

For en liten bedrift betyr KI i programvare først og fremst lavere terskel. Ansatte som bruker et system én gang i måneden, slipper å huske hvor alt ligger. Nyansatte kan spørre programmet i stedet for en kollega som er opptatt.

Gevinsten er størst der daglig leder også lager vaktplan, godkjenner timer og svarer på spørsmål fra ansatte. Hvor timene typisk går, viser artikkelen om fem måter å spare tid med AI. Hvordan opplæringen kan bli kortere, står i artikkelen om å komme raskere i gang med et nytt system.

KI forutsetter at opplysningene ligger i systemet. Står vaktplanen i et regneark og byttene i en gruppechat, har en assistent lite å jobbe med. Ryddingen kommer derfor først, slik artikkelen om digitalisering av små bedrifter beskriver.

Hvor går grensene for KI i programvare?

Grensene går ved riktighet, ansvar og personvern.

KI kan ta feil

En språkmodell skriver det mest sannsynlige svaret ut fra teksten den har fått. Svaret kan høres sikkert ut og likevel være feil. Datatilsynet skriver at noen oppgaver er dårlig egnet for generativ KI, for eksempel når det er viktig at svarene er riktige.

La derfor KI lage utkast og forslag. Beslutninger om lønn, ansettelse, oppsigelse og sykefravær hører hjemme hos et menneske.

Handlinger bør godkjennes først

En assistent som kan endre data, bør vise hva den vil gjøre før den gjør det. Det gjelder særlig det som publiseres, varsler andre, sletter noe eller har økonomisk virkning. Spør også om endringen kan angres, og hvor lenge.

Assistenten ser det brukeren ser

Datatilsynet har vurdert Copilot sammen med NTNU i sin regulatoriske sandkasse. Ett funn var at assistenten får tilgang til alle de samme opplysningene som brukeren. Svak tilgangsstyring blir dermed synlig og forsterket, så rydd i tilgangene før assistenten tas i bruk.

Datatilsynet skriver også at generativ KI på personopplysninger som hovedregel krever en vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA). Bruk i personalarbeid gir ekstra risiko. Hold derfor helseopplysninger og fødselsnummer utenfor generelle chatteverktøy.

Hva sier regelverket?

EUs KI-forordning, forordning (EU) 2024/1689, stiller krav om åpenhet i artikkel 50. KI-systemer som samhandler direkte med mennesker, skal utformes slik at folk får vite at de snakker med en KI. Unntaket er når det er åpenbart.

I EU gjelder denne plikten fra 2. august 2026 (artikkel 113). I Norge er forordningen ennå ikke gjennomført, og digitaliserings- og forvaltningsministeren har som ambisjon å fremme en norsk KI-lov for Stortinget våren 2027. Ifølge regjeringen gjelder personvernregelverket allerede ved bruk av KI.

Hva bør dere spørre om før dere velger programvare med KI?

Grensene over blir til fire spørsmål når dere vurderer et nytt system eller en ny KI-funksjon. Hva sendes til språkmodellen, hvor behandles dataene, hvilke tilganger får assistenten, og hva må bekreftes? Hele listen, med begrunnelse for hvert krav, står i artikkelen om hva dere bør kreve av leverandøren.

Når valget er tatt, starter dere med én oppgave som går igjen hver uke, og lar en person godkjenne det KI-en lager. Trinnplanen for de første ukene står i artikkelen om AI for små bedrifter. Hvilke administrative oppgaver som egner seg best til å forenkles, viser artikkelen om å forenkle administrasjonen.