Hva koster det å starte bedrift i Norge? Gebyrer, aksjekapital og første år

Hva koster det å registrere bedriften?

Registreringsgebyret er den eneste kostnaden alle må betale, og beløpet avhenger av selskapsformen. Gebyrene under er Brønnøysundregistrenes satser for 2026, sist kontrollert 29. oktober 2026.

Enhetsregisteret gir deg organisasjonsnummeret. Foretaksregisteret er et eget register, og den som står der, får en firmaattest som bekrefter hvem som har ansvaret. Et aksjeselskap må alltid stå der.

For et enkeltpersonforetak er Foretaksregisteret frivillig for de fleste. Brønnøysundregistrene skriver at bare statsautoriserte regnskapsførere og revisorer har plikt til å stå der. Vilkårene står på siden om registreringsplikt i Foretaksregisteret.

Du sparer penger på å registrere digitalt. Meldingen sender du i Samordnet registermelding hos Brønnøysundregistrene. Der logger du inn i Altinn, fyller ut skjemaet og signerer.

Hele framgangsmåten står i guiden om å starte bedrift. Gebyrene justeres ved hvert årsskifte, så sjekk Brønnøysundregistrenes gebyroversikt før du sender meldingen.

Hvor mye aksjekapital trenger et aksjeselskap?

Et aksjeselskap må ha minst 30 000 kr i aksjekapital. Det er pengene eierne skyter inn når selskapet stiftes. Et enkeltpersonforetak har ikke noe slikt krav.

Aksjekapitalen er ingen avgift. Pengene tilhører selskapet, og Brønnøysundregistrene skriver at stiftelseskostnadene kan dekkes av aksjekapitalen. Du kan altså bruke dem på gebyret, utstyr og andre utgifter i driften. Pengene kan likevel ikke tas tilbake til eierne fritt, fordi aksjeloven begrenser hva eierne kan ta ut av selskapet.

Slik gjør du det i praksis:

1. Be banken om å opprette en aksjekapitalkonto i selskapets navn.
2. Betal inn aksjekapitalen fra eierne.
3. Få en bekreftelse på at pengene er kommet inn. Den kan gis av bank, revisor, advokat eller regnskapsfører, ifølge Brønnøysundregistrenes side om aksjekapital.
4. Send registreringen senest tre måneder etter at selskapet er stiftet.

Bekreftelsen kan koste penger hos den som gir den, så spør om prisen først. Om AS eller enkeltpersonforetak passer best for deg, står i artikkelen om AS eller enkeltpersonforetak.

Hvilke kostnader er obligatoriske, og hvilke kan du velge?

Registreringsgebyret, aksjekapitalen for AS, skatten, MVA-en og plikten til å føre regnskap er krav fra det offentlige. Resten velger du selv, men noe av det trenger nesten alle. Tabellen skiller mellom de to.

Vi oppgir ikke markedspriser for bank, regnskapsfører, forsikring eller nettside. Prisene varierer mye etter hvor mye hjelp du trenger, og vi har ingen nøytral kilde å vise til. Be derfor om skriftlig tilbud fra minst to leverandører, og spør hva som er med i prisen.

Hva bør du se etter når du kjøper tjenestene?

Se etter hva som er med i prisen, og hva som koster ekstra. Det er ofte tilleggene som gjør forskjellen.

• Regnskap. Et regnskapsprogram koster som regel en fast sum i måneden. Hos en regnskapsfører avhenger prisen av hvor mye arbeid hen gjør for deg. Spør om årsoppgjøret og skattemeldingen er med.
• Bank. Sammenlign månedspris, kortavgift og pris for betalingsterminal hvis du skal ta betalt i butikk.
• Forsikring. Spør om ansvarsforsikring for skader du kan påføre kunder, og om forsikring av utstyr og varelager. Sjekk også om kontraktene med kundene dine krever ansvarsforsikring.
• Domene. Et .no-domene kjøper du hos en forhandler. Norid har en liste over godkjente forhandlere for .no-domener, der du filtrerer på bedriftskunder og velger en forhandler.
• Nettside og e-post. Start med en enkel side med tjenester, priser og kontaktinformasjon. Hva du bør sette opp rundt nettside, e-post og avtaler, står i sjekklisten hva du trenger for å starte bedrift.

Har du hatt utgifter før bedriften ble registrert, kan du likevel få fradrag. Skatteetaten skriver at du kan føre oppstartskostnader inntil fem år tilbake. Ta vare på kvitteringene.

Regneeksempel: hva koster det første året for et ENK og et AS?

Eksempelet viser de kjente offentlige kostnadene for to tenkte gründere, og hvor markedsprisene kommer inn. Tallene er et tenkt eksempel.

Eksempel: Den første gründeren starter et enkeltpersonforetak med rådgivning og regner med 300 000 kr i overskudd det første året. Den andre starter et aksjeselskap med samme virksomhet.

Kjente kostnader for enkeltpersonforetaket blir 5 901 kr. I tillegg må 120 000 kr settes av til skatt. For aksjeselskapet er gebyret 6 825 kr, og 30 000 kr må inn som aksjekapital.

Legg tilbudene du får inn på siste linje, så har du budsjettet for første år. Skatt i et AS og eierens lønn og utbytte forklares i artikkelen om AS eller enkeltpersonforetak.

Hvilke kostnader glemmer mange gründere?

De som oftest glemmes, er skatten, MVA-en og sykepengene du mister som selvstendig. Ingen av dem kommer på en faktura den første måneden.

Forskuddsskatt

Som enkeltpersonforetak betaler du skatten selv gjennom året. Skatteetaten anbefaler å sette av 40 % av overskuddet og opprette en egen konto for skatt. Du fører forventet overskudd under «Næring» i skattekortet.

Fakturaen kommer fire ganger i året: 15. mars, 15. juni, 15. september og 15. desember. Hvordan du endrer beløpet, står på siden om forskuddsskatt for enkeltpersonforetak hos Skatteetaten.

MVA-oppgjøret

Selger du MVA-pliktige varer eller tjenester for mer enn 50 000 kr i løpet av 12 måneder, må du registrere bedriften i Mva-registeret. Grensen gjelder salget uten MVA, og bare det MVA-pliktige salget teller. Overskuddet har ingen betydning. Du registrerer bedriften via Skatteetatens side om Mva-registeret. Du kan ikke ta MVA på fakturaen før registreringen er godkjent.

MVA-en du krever inn, tilhører staten. Du sender normalt MVA-melding seks ganger i året. Sett beløpet til side hver gang du får betalt, så kontoen ikke er tom når oppgjøret kommer.

Revisor når bedriften vokser

Et aksjeselskap kan velge bort revisor så lenge driftsinntektene er under 7 millioner kroner og balansesummen under 27 millioner. Selskapet kan heller ikke ha mer enn 10 årsverk. Går selskapet over grensene, får det revisjonsplikt fra neste regnskapsår.

Et enkeltpersonforetak har normalt ikke revisjonsplikt. Grensene står på Altinns side Må jeg ha revisor?.

Sykepenger og egen pensjon

Som selvstendig næringsdrivende får du sykepenger først fra 17. fraværsdag, og bare 80 % av sykepengegrunnlaget. Hos Nav kan du kjøpe forsikring for sykepenger. Har du startet i løpet av de siste tre årene, legger du ved et budsjett eller resultatregnskap med forventet inntekt. Prisen er en prosent av premiegrunnlaget:

Du må ha hatt forsikringen i fire uker før den gjelder, så søk tidlig. Ingen arbeidsgiver betaler pensjon for deg heller. Vil du ha mer enn folketrygden, må du spare selv, og det bør inn i budsjettet.

Den første ansatte

Med den første ansatte kommer arbeidsgiveravgift, som er 14,1 % i sone I i 2026, ifølge Skatteetatens satser for arbeidsgiveravgift. Feriepenger og yrkesskadeforsikring kommer også. Pensjon blir et krav blant annet når du har én ansatt uten eierinteresse i 75 % stilling eller mer (OTP-loven § 1).

Hele regnestykket står i artikkelen om hva en ansatt koster.

Gebyrer etter oppstart

De fleste endringer i registrene er gratis, men enkelte endringer i Foretaksregisteret koster 1 276 kr digitalt. Leverer et AS ikke komplett årsregnskap innen fristen, kommer et forsinkelsesgebyr som kan bli opptil 69 940 kr.

Hvordan lager du et budsjett for det første året?

Et budsjett for første år er en liste over hva du forventer å tjene og bruke hver måned. Det viser tidlig om pengene strekker til.

1. Før opp de faste kostnadene. Ta med bank, regnskap, forsikring og programvare. Del årlige beløp på 12.
2. Legg inn engangskostnadene. Gebyret, utstyr, nettside og første runde med markedsføring hører hjemme her.
3. Sett av skatt og MVA. Regn 40 % av overskuddet for et ENK, og hold MVA-en utenfor det du kan bruke.
4. Anslå inntektene forsiktig. Regn med at de første kundene tar tid, og at noen betaler sent.
5. Følg opp hver måned. Sammenlign budsjett mot faktiske tall, og juster neste måned.

Hvordan kan Operra hjelpe med budsjettet?

Operra er laget for servicebedrifter med 10–100 ansatte. Er du alene i oppstarten, er offentlige tjenester, bank og regnskap det viktigste. Operra blir mer aktuelt når kunder, rutiner og de første ansatte kommer.

Budsjett i Operra har faste poster for blant annet faste utgifter, markedsføring og inntekt, og du kan lage egne poster. Faste utgifter som forsikring legger du inn én gang som månedlig, kvartalsvis eller årlig beløp, og Budsjett fordeler dem over månedene. Du kan kopiere forrige måned og får varsel når prognosen går over budsjettet.

Operra har ikke regnskap eller fakturering. Operra beregner ikke skatt eller MVA og sender ikke A-melding. Det gjør du i regnskapsprogrammet eller sammen med regnskapsføreren.

Budsjett koster 199 kr/mnd, pluss 39 kr/mnd per aktiv ansatt, eks. mva. Eieren teller som ansatt når hen har egen ansattprofil. De første 30 dagene er gratis, og alle priser står på prissiden.

Artikkelen gir en oversikt og er ingen skatte- eller regnskapsrådgivning. Sjekk satsene hos Brønnøysundregistrene, Skatteetaten og Nav før du bestemmer deg.